Les artikkelen her

(nb: du laster ned artikkelen helt nederst til høyre i den blå firkanten som kommer opp)

Alta

Mandag 24. mai – tirsdag 25. mai

Buss fra Alta til Øksfjord, overnatting i ei sjøbu i Øksfjord, båttur inn Øksfjorden, gikk ombord på Hurtigruta.

Tirsdag 25. mai – fredag 28. mai

Hurtigruta Richard With fra Øksfjord (Loppa Havn) til Trondheim. Opphold, sol og litt skyet nedover langs kysten, midnattssol, nydelig!

Fredg 28. mai

Morgentog fra Trondheim til Oslo, overraskelsesvelkomstfest ved ankomst Oslo!

Nok en herlig lunsjstund i vårstemning på vei opp fra Kilpisjärvi, foto MK

Men: når våren og den intense varmen kommer i rekordfart og snøsmeltingen skjer i 100 er ikke våren i fjellet fullt så vakker og harmonisk. Tvert imot. Her i Nord-Norge har det vært en unormal vårløsning den siste uka (som mange av dere sikkert har sett på nyhetene og i aviser) med flom, evakueringer, ødelagte veier, sørpeskred, omkomne…. Og vi har vært midt i det – intetanende om omfanget før i ettertid. For vår del møtte vi på de store utfordringene da vi skulle krysse elvene på vei ned fra fjellet. De var store, de var strie, de var djupe – og umulige å krysse. Det som så ut som små bekker på kartet var blitt til store elver.  All snøen rant bort – og vannet skulle ned. Det skulle vi også!

Sørpeskred, foto MK

Viktige oppdateringer via satelittelefon fra verden utenfor fjellet, foto MK

I denne situasjonen var vi bare superglade for å ha satellitt-telefon med oss. Og for at Fjelltjenesten til Statskog finnes! Gjennom telefonsamtaler fikk vi viktig info om hvordan forholdene var generelt i fjellet, og Kjetil Bjørklid i Statskog Nord-Troms var den rette mannen å drøfte muligheter med. Det samme var pappa Terje, kommunikasjonsansvarlig på turen, som var den beste informant, yr.no-oppdaterer, konsulent og bindeledd til omverdenen. Mens vi lå i teltet og lada opp til den planlagte forflytningen, med forsøk på kryssing av en elv og henting med scooter på Somashytta, hørte vi intet mindre enn en helikopterlyd. Og slik blei siste forflytningsdag ned fra fjellet – i helikopter! Det var ingen dramatikk i dette, men ifølge samer og politi i området var det visstnok umulig og uforsvarlig med større forflytninger både på ski og på scooter, og det blei derfor tatt en beslutning om å hente oss i helikopter. I lav tåke….så det er jo et under i seg selv at helikopteret kom både opp til oss, og ned igjen.

Etter å ha stått og vifta med den røde og gule vindsekken for å bli sett, og helikopteret hadde landa, blei vi møtt av Kjetil og en hyggelig helikopterbesetning på tre fra Forsvaret på Bardufoss. Leiren blei brutt opp og pakka sammen i rekordfart så ikke tåka skulle innhente oss, og så var det opp i lufta. Dette var en litt annerledes tur ned fra fjellet enn vi hadde regna med. Men vi er veldig takknemlige for avgjørelsen! Fra helikopteret så vi flere skred, ekstremt lite snø, Reisaelva (og diverse andre elver) som rant over sine bredder, og flåm på jordene. Og alt dette hadde skjedd overraskende fort og uventet i løpet av de 2-3 siste dagene, blei vi fortalt. Alt i alt: TAKK til alle gode hjelpere!

Klar for avgang, foto MBA

Plutselig var vi nede fra fjellet og da smakte det nydelig med middag på Bios på Storslett, mens vi ventet på buss til Alta. Hvitløksmarinert tørrfisk, anbefalt av politimannen på Storslett, anbefales herved videre. Nå er vi i Alta og har noen gode dager her. Her har vi vært på shopping av ”sivile” klær og deodorant, fordi postpakka var forsinka på grunn av helligdager og stengte veier. Vi restitueres etter de siste dagers strabaser, blant annet med pannekaker og jordbær, sovepose og sjøluft i fjæresteinene ved Altafjorden.

Pannekaker i fjæra, foto MK

Vi har lest aviser, blant annet om at NVE har anbefalt ferdselsforbud i fjellet den siste tida, og vi kjenner oss igjen i bilder og beskrivelser fra forholdene i nord. Vår konklusjon er at naturen er sterk når den slipper til alle sine krefter – og dette må vi bare forholde oss til og ha respekt for.

Turens siste etappe har inneholdt mer enn denne naturopplevelsen. Vi har blant annet feira 17.mai. Og hvor var vi da? Jo, i Finland! Så vi kunne ikke annet gjøre enn å gå opp på Halti, som er Finlands høyeste fjell (1325 moh) og ligger akkurat på grensa til Norge (topp-punktet ligger faktisk i Norge…!). Vi steg høytidelig over grensa, for å synge et ”Ja, vi elsker” til det norske landet og vidda som steg frem, mens flagget vaiet i vind. Så 17.mai-frokost nede i leiren, med eggerøre, bacon og nystekt pannebrød. Bikini ble prioritert festantrekk fremfor bunad – noe vi var svært glade for! Vi hadde også 17.mai-leiker, som seg hør og bør på denne store festdag; potetløp, sekkeløp, potetkasting og såpebobleblåsing (resultatet ble 2-2 og vinneren kåres neste 17.mai). Og om vi fikk spist 17.mai-pølser? Jada, pølser stekt på bål var kveldens meny!

...det er flagget som vaier i vind, foto MK

Den kommende vinner av potetløpet, foto MBA

Ellers har turen fra Kilpisjärvi inneholdt besøk på noen av de finske hyttene i fjellet – veldig annerledes enn de norske; koselige utenpå, men litt ymse innendørs. Utedoene er uansett verdt et besøk, første gang vi har opplevd egen innebygget søppelbøtte for sanitary towels på en utedo… Hytta Meekonjärvi er en søt liten perle og vår favoritt i Finland.

Perlen Meekonjärvi, foto MBA

Været har vært preget av varmen, på godt og vondt. På den ene siden har vi hatt fantastiske lunsjer, på den andre siden har varmen bydd på store utfordringer for forflytning. Overråtten snø og mye overvann gjorde at vi valgte ikke å gå til Kautokeino, men heller sette kursen mot Reisadalen/Kåfjord. Vi har hatt noen nattevandringer for å gå mens temperaturene var på det laveste (men temperaturen var godt over frysepunktet for det…). Og vi har funnet ut at å prøve å sove på dagen i steikende sol, kun med skygge fra teltet (som ikke gir særlig mange kvadratcentimeter skygge!) ikke gir den beste søvnen. Tett tåke, regn, lyn og torden var også til stede på denne etappen.

Ikke uvanlig føre på denne etappen, foto MBA

Er det en person som kommer ut av tåka, mon tro...?!?, foto MBA

Skiskoa våre, Crispi Sydpolen, kan vi skryte oppi skyene! Til tross for mye vann blei vi ikke våte (utenom når det bøtta oppi skoa ovenfra…!). Det er kvalitet. Vi må også fortelle om fantastisk lys når sola er på det laveste og rødeste rundt midnatt, og regnbuen som lyste opp tidlig en morgen da vi var trøtte og motløse og ikke fant noen mulige måter å krysse den buldrende elva på. Det var en god oppmuntring!

Sola har vært på sitt laveste, og er på vei opp igjen (og det var enda finere i virkeligheten!), foto MK

Dette var siste av fire svært varierte etapper på vår drømmetur. Sannelig har vi fått oppleve mye, både av positive overraskelser og krevende utfordringer. Våren på ski er langt fra en ensformig opplevelse. Vi startet med mange blå grader, vintersol og skaresnø, har vært gjennom stort sett hele spekteret av samenes hundre beskrivelser av snø, og helt på tampen vært med på at våren for alvor har satt sitt preg på fjellet og gjort sitt for å gjøre klart for sommer. Om få dager går vi ombord på Hurtigruta som tar oss sørover langs kysten. Snart er vi klare for sommer i sør, gleder oss til å se igjen familie og venner og mimre tilbake på eventyret vårt på Nordkalotten 2010.

Hilsen Mari og Marie

Da var det jordbærsesongen neste..., foto MK

Kilpisjärvi – Saarijärvi, 15 km

Sol og litt skyer, vindstille, litt vind midt på dagen (1-2 m/s), ingen nedbør, +5 – +8 grader

Fredag 14. mai

Saarijärvi – Meekonjärvi, 20 km

Skyet, tåke, vindstille, litt vind til lunsj (2-3 m/s), regn om natta frem til ca kl. 0800, +3 – +8 grader

Lørdag 15 mai

Meekonjärvi – rett øst mot Kautokeino – tilbake til Meekonjärvi pga umulig å gå i overvann og råtten snø, 11 km

Skyet/tåke, med sol og blå himmel over – men den så ikke vi noe til…, sol på kvelden, vindstille, ingen nedbør, +3 – +8 grader

Søndag 16. mai

Meekonjärvi – 500 m øst for Govdajohka, rett øst for Rihtuhmohkka (UTM 117 829), 15 km

Sol, morgentåke, vindstille, litt trekk (1-2 m/s), ingen nedbør, +5 – +15 grader

Mandag 17. mai

UTM 117 829 – Halti (1328 moh) – UTM 117 829, 18 km

Sol, vindstille i dalen, trekk på toppen (2-4 m/s), ingen nedbør, +10 – +25 grader, minst…

Tirsdag 18. mai

nattevandring fra UTM 117 829 – UTM 183 868 (2 km vest for Somashytta, rett vest for Gozzaláttu, 500 m fra grensa Finland-Norge), 12 km +

Sol, skyet, torden og lyn, litt trekk (2-3 m/s), litt regn på ettermiddag og kveld, +5 – +20 grader

Onsdag 19. mai

UTM 183 868 – Sørkjosen (helikopter) – Storslett (haik med politiet) – Alta (buss)

Skyet, tåke 900 moh og lavere, vindstille, ørlite trekk, regn om morgenen, opphold resten, +3 – +10 grader

Sentrale stikkord for denne etappen er uvär og hvile. Vi har virkelig opplevd ytterpunktene i turlivet, med värfast teltdögn i sterk vind (noen har sagt storm..!), forflytning i liten (les: ingen) sikt, kuppert og krevende terreng, trått pulkeföre – slitsomme dager.  Og: mye hvile, late dager, soling og kos – ikke så slitsomme dager. Ruteplanene har blitt endra mange ganger på grunn av väret, og vi setter bare mer og mer pris på at vi har så god tid – som vi kan bruke til hva vi vil!

Teltet har fått hvile litt i det siste – inngangspartiet har revna (men er fiksa nå takket være sølvteip og sikkerhetsnåler) og det er litt kjipt når det er så mye vär som det har värt i det siste. Vi har värt innom noen av hyttene i Sør-Troms som drives av Troms Turlag; Altevasshytta, Gaskashytta og Vuomahytta – koselig med hytteliv også.  På Gaskas traff vi trivelige folk og vi fikk servert finnbiff og rödvin av hyttetilsynet som var der. Bröd og pålegg fra Manndalensfolket falt i svärt god smak, og også kaffeselskap för frokost på Gamle Gaskas. På disse hyttene har vi funnet noe “kosttilskudd” som har gitt oss variasjon i matveien og det gir en ekstra piff på måltidene. Snurrijåkkåtan, en flott jordgamme på nordsida av Torneträsk, og Havgahytta, en Statsskoghytte i Dividalen, har vi også besökt. Turen har gått fra Abisko i Sverige, inn i Norge og Sör-Troms og over til Kilpisjärvi i Finland som er turens siste provianteringssted.

Snurrijåkkåtan (eller var det en igloo på Grönland...?!?), med turfölget klar for avreise, foto MBA

Vi har erfart hvordan det er å gå på do ute i snöstorm – da blir terskelen opp fra kuldegropa minst 3-dobla…! Og vi har også erfart hvor utrolig stille det er i fjellet etter en storm. Helt spesielt; ingen lyder, det var akkurat som at alt hvilte ut etter strabasene. Og snöfnugga var bare fredfulle.

Telt i mye vind, foto MBA

Fjella har vi stort sett hatt for oss selv, bortsett fra at vi har truffet en og annen trivelig same – som ikke skjönner vitsen med turen vår når vi ikke har med fiskeutstyr… I disse traktene er det svenske samer som gjeter reinen sin i de norske fjella i vår- og sommerhalvåret. Snart er det kalving og merking av kalvene og det samiske året begynner med dette – snart nyttårsaften, med andre ord. Vi fikk også spandert vårens förste utepils og rökt reinkjött fra to samer fra Karesuando. Helt utrolig godt! De lärte oss også samiske ord og kunne bekrefte at ”lykkes man med båfyring, lykkes man med kjärligheten”. Godt å vite.

Av dyreliv har vi nå sett sporene av alle “de fire store” (ulv, jerv, gaupe og björn). Jada, hvem var det som önska oss velkommen til Dividalen nasjonalpark? Jo, det var björnen, som nettopp hadde laget signaturen sin i snöen. Den sover altså ikke lenger. Vi kan fortelle at björnen har stoooore labber!!! I tillegg til en skabbrev og massevis av rein, har vi også sett en gammel kongeörn som flöy rett over oss – der var det langt mellom vingespissene! For oss var dette fantastisk, men vi forstår også at for samene som vi möter er ikke örn og björn like eksotisk. For dem er jo rovdyra fiender og derfor gjeter de flokkene sine regelmessig.

STORE, ferske björnespor..., foto MBA

Velkommen til Dividalen nasjonalpark (sa björnen...), foto MK

Dividalen har vi begge blitt veldig glad i – her har vi hatt noen drömmedager! Har hatt Havgahytta som base og tatt livet med ro der omkring. Havgahytta er ei bittelita hytte med to brisker, et bord, en vedovn og mange kroker av bjørkegreiner på veggene. Vi hadde også en dagstur bort til Dividalshytta og Marie hadde en natt-tur opp til en topp i närheten. Ellers har “haugen” 100 meter fra hytta värt tilholdsstedet, med både soling, soving, lesing av siste kapitler av “Tre i Norge, ved to av dem” (vi kjenner oss egentlig litt igjen i de 130 år gamle turbeskrivelsene ), kaffekoker og steiking av pannebröd!

En av mange herlige lunsjer på en barrabb, foto MK

Det er vår!! Det er lange dager! Snart midnattssol! Vi kan vel si at siste dagen i Dividalen var det mer snöflekker i lyngen enn barrabber i snöen….!! Men pulken glir glimrende på lyngen også. Denne turen kan vel inngå i kategorien “strabasiös”, men også i kategorien “eventyr”. Fra Havga fulgte vi Divielva gjennom juv og svaberg og vi måtte transportere pulken opp og ned bratte sider for å unngå åpne råker og fossefall. Det gikk helt fint og var egentlig veldig göy, men det tok tid – tidvis forflytta vi oss rundt 200 meter i timen. Men tid har vi jo nok av! Pulken fikk seg også en svömmetur i elva og vi vet nå at den flyter…! Siste natt blei tilbragt under åpen himmel i furuskogen. Herlig!

Pulken skal ned..., foto MK

Over lyng og stokk og stein, foto MBA

Fra Frihetsli i Dividalen har vi fått transport til Kilpisjärvi, delvis med buss og delvis med Tiril og Gudbrand som er eksempler på flotte folk og gode hjelpere vi har mött på veien.

Nå setter vi kursen over vidda mot Kautokeino, som er turens endestopp, og ser på värmeldinga at det er meldt 15 grader og sol 17. mai…! Godt vi allerede har fått litt trening i pulktrekking på barmark! Vi gleder oss til siste etappe, nå snur vi dögnet på hodet, og satser på å gå på natta og sove på dagen – er visst det beste sier kjentfolk her, og det tror vi så gjerne!

Hilsen Marie og Mari

...som speider etter björn! (foto björnen)

Abisko Turiststation – Snurrijåkkåtan, 16 km

Skyet med solgløtt, vindstille, en liten byge med snø, -2 – 0 grader

Mandag 26. april

Snurrijåkkåtan

Skyet med solgløtt, vind fra Ø, 5-8 m/s, ingen nedbør, +3 – +4 grader

Tirsdag 27. april

Snurrijåkkåtan – grensa Sverige-Norge – vest for Jorbacohkka (096 041), 10 km

Skyet, tåke, svært dårlig sikt, vind fra V, 8-19 m/s, 12-13 m/s i kastene, snø, -2 – -1 grader

Onsdag 28. april

Værfast

Skyet, veldig dårlig sikt, vind fra V, dreining mot NV, 8-12 m/s, økning til 12-15 m/s med kast 20-25 m/s, snø, -2 grader

Torsdag 29. april

096 041 – Altevasshytta, 15 km

Sol og skyet, av og til litt dårlig sikt, litt vind fra morgenen, vinstille mot kvelden, litt lett snø (fra blå himmel!) mot ettermiddagen, -2 – 0 grader

Fredag 30. april

Altevasshytta: lapping av telt, tørking og ordning etter uværet, så på endret rute videre

Sol og etterhvert overskyet, dårlig sikt mot kvelden, lite vind, oppi 4-5 m/s om ettermiddagen, litt snø, -2 – +2 grader.

Lørdag 1. mai

Altevasshytta – Gaskashytta, 12 km

Skyet og dårlig sikt, vindstille, litt drag etterhvert fra V, litt snø på morgenen, +2 – +10 – -2 grader.

Søndag 2. mai

Værfast på Gaskashytta

Skyet, lite sikt, mye vind (8-10 m/s), V/NV, -1 – +1 grader

Mandag 2. mai

Gaskashytta (vi likte oss veldig godt her…!), dagsturer i nærområdet

Skyet, solgløtt, vindstille/litt trekk, ingen nedbør, -2 – +5 grader

Tirsdag 4. mai

Gaskashytta – Vuomahytta, 17 km

Skyet med litt solgløtt, fint mot kvelden, vinstille/litt trekk, så godt som ikke noe nedbør, bare bittelitt snø, -3 – +5 grader.

Onsdag 5. mai

Vuomahytta – Havgahytta (Reindriftsnæringa/Fjelltjenesten (Statskog)), 26 km

Sol, med tynt skylag, vindstille, ingen nedbør, -3 – +10 grader

Torsdag 6. mai

Havgahytat: hviledag, sløving på “haugen”, tidlig kveld.

Skyer fra morgenen med sol, ble helt klar himmel og sol fra formiddagen av, vindstille, ingen nedbør, -2 – +7 grader.

Fredag 7. mai

Havgahytta: tidligtopptur til Julosvarri (1045 moh), på toppen kl. 0600, 14 km, og besøk i kafé Havga.

Sol, vindstille, litt trekk på formiddagen og ettermiddagen, ingen nedbør, -5 – +5 grader

Lørdag 8. mai

Havgahytta: dagstur til Dividalshytta, 16 km

Skyet, lavt skydekke, litt vind (3-4 m/s), mer i høyden, snø, etterhvert sludd om kvelden og snø om natta, +3 – +5 grader

Søndag 9. mai

Havgahytta – ned Divielva – Tronga (496 225), 12 km

Sol, vindstille, ingen nedbør, -2 – +8 grader

Mandag 10. mai

Tronga – Fossbua (6 km ski/beina) – Skjold (kjørt av Tiril i bil) – Bardu Lufthavn (buss) – Bardufoss (buss) – Nordkjosbotn (buss) – Skibotn (buss) – Kilpisjärvi (kjørt av Gudbrand i bil)

Sol, vindstille, ingen nedbør, -2 – +10 grader, svært lite snø i enden av Dividalen, så pulken måtte trekkes på sti, over lyng og stokk og stein… Gode hjelpere underveis fikk oss fra Dividalen til Kilpisjärvi.

Tirsdag 11. mai

Kilpisjärvi (Kilpisjärven Lomakeskus): pakke ut, tørke, vaske, handle…

Skyet, sol mot kvelden, 2-3 m/s, en regnbyge, +5 – +8 grader.

Onsdag 12. mai

Kilpisjärvi: pakke, klargjøre, planlegge etappe 4, handle, blogge…

Sol, litt skyer midt på dagen, vindstille, litt vind på dagen, 3-4 m/s, en sluddbyge midt på dagen, +5 – +10 grader

Abisko, med Lapporten til venstre (de to fjellene som danner en "port") og lite snö i forgrunnen..., foto MBA

Vi har fortsatt holdt oss i Sverige, stort sett på höyfjellet (kalfjellet på svensk!). Turen har gått inn i et flott fjellområde i närheten av Kebnekaise og vi har delvis gått nordover langs Kungsleden, blant annet gjennom Tjäktapasset som er Kungsledens höyeste punkt på 1120 moh. Siste dag gikk vi gjennom Abisko nasjonalpark og ned i björkeskogen til Abisko Turiststasjon hvor vi nå har hatt noen dagers “ferie”. Väret har värt vennlig mot oss nå også – noe höyere vindjakkefaktor enn i Sarek, litt nedbör og tåke, men sol og vindstille har dominert og snöen og isen holder seg godt. På slutten, ned mot Abisko, var det akkurat så mye snö at den bar oss til vi var gått over den! Dagene blir stadig lengre og nettene lysere og hodelykta er ikke så flittig brukt lenger.

Til nå har ikke sola värt särlig sjenert! Her i dalen mellom Nallo og Sälka, foto MBA

Dagene våre er langt ifra travle og vi lever i et ganske langsomt og behagelig modus. Ingenting vi skal, bör, må rekke – vi lever her og nå. “Nå begynner tiden å komme og ikke gå”, sier Marie og det er en ganske annen opplevelse enn hverdagen i byen. Her er vi skjerma fra vulkanutbrudd og verden ellers og det synes vi begge er ganske så greit. Rutinene har nå blitt godt innarbeida; å sette opp telt, lage mat, smelte snö, pakke sekker, pakke pulk, trekke pulk, pauser underveis – begge vet akkurat hvem som skal gjöre hva til enhver tid. Det meste har nå fått sin faste plass; i teltet, i pulken, i sekken, i lommer (for den som har; Mari savner flere!!). Skoa står på “skohylla” i forteltet, primuser og matposer er linet opp på kjökkenbenken, Rulle og Trille, Ante og Mattis, Marie og Mari har sine faste “rom” i teltet. Og vi trives godt sammen!

Frokost med utsikt kl syv om morgenen! foto MBA

Höydepunktene på denne etappen er blant annet en frokost ute i skinnsofaen i varm og steikende sol kl 07.00 (!) om morgenen – det var en god start på dagen! Vi har også hatt teltleir rett ved sporene til en ulv som hadde värt der 2 timer tidligere. Et annent höydepunkt er Nallo, en STF-hytte som vi tok en avstikker inn til. Den ligger fantastisk til i et “veikryss” mellom tre daler og fjella er ville og vakre, og ligner litt på Svalbardfjell. Nallo er en perle med et imponerende vedskjul, ifölge Marie. Da vi närmet oss Abisko önsket våren oss velkommen og vi hadde turens deiligste og lengste lunch i lyngen på en barrabb. “Restebord” med suppe, knekkebröd, kakao, elgpölse, chips, sjokolade – alt for å unngå loganbröd som vi nå er rimelig lei av…

Nallo - flottere beliggenhet skal du lete lenge etter! Foto MBA

Turen har også inneholdt höytlesning fra “Tre i Norge ved to av dem” (nesten) hver dag – ute i sola eller ved primusvarmen i teltet, deilige nedkjöringer i lössnö, andre nedkjöringer hvor Risten (pulken altså) plutselig lå foran, egenkomponert dunjakkeputesang, servering av fersk “limpa” på Abiskojaurestugan, og stopping/sying av linerhansker (=tynne ullvanter) er fast kveldsprogram i teltet.

Vekkerklokka vår - ikke den verste... foto MK

Rypa er vekkerklokka vår – den fölger oss hele veien og det gjör også Matti og hundene hans fra Jokkmokkguiderna – de har vi mött flere ganger i fjellet. Hyggelig! Ellers er solbrilleskillet ganske så markert nå og vi vurderer å gå siste ukene med finlandshette for å jevne ut fargen litt….

Kveldsaktivitet nr 1: sying av linere! foto MK

Vi kan også rapportere om at svenskene er ganske hyggelige og de kan i alle fall én lur ting: nemlig å spise suppe og “knäkkis” til lunch på tur. Akkurat det synes vi er så lurt at vi har tenkt å adoptere menyen på turen videre. Et annent svensk “kapittel” er scootertrafikken, som vi synes er helt over styr. Her er det lover som ingen fölger, og scootertrafikken i de svenske fjella er et prakteksempel på hvordan det kan bli i Norge hvis motorferdselpolitikken blir mer liberal. Ellers i Sverige er det “ordning og reda” på det meste.

Vi sverger nå til ski selv om det er overvekt av scootere her...! foto MBA

Her på Abisko turiststasjon har vi også hatt noen gode dager. Dette er et koselig sted som drives av STF (Svenska Turistforening), med peis, gode sofaer og hyggelig personale. Og butikk hvor vi har fråtsa i alt som frister. Her har vi og spist en luxus 3-retters middag som blei spandert av “sponsorer” i Heddal. Nydelig! Og Takk!! Abisko ligger ved Narvik-Kirunabanen og toget kjörer stadig forbi med malmvogner, akkurat som i en film fra 1800-tallet. Her er også en fjellkafé som kan anbefales: på toppen av stolheisen til fjellet Noulja – der har i alle fall vi kost oss noen timer. Flott å se innover dalene og fjella hvor vi har gått og videre nordover hvor vi snart skal gå!

Vi har det bra! foto MK

Kort oppsummert: vi har det bra!!  Störste daglige bekymring er å komme seg ut av den usedvanlig gode og varme soveposen om morgenen og tråkke over den höye/lange dörstokkmila opp fra kuldegropa i forteltet. Godt at det stadig blir varmere og lysere – når sola varmer opp teltet om morgenen kommer vi nok til å sprette opp…. Gnagsårene som har lurt seg på Mari sine häler er tidvis også en bekymring. Men, når det först har kommet gnagsår, er det faktisk noen drömmegnagsår (!) – forelöpig ingen åpne sår, og de holder seg ganske stabile.

Det går mot vår! foto MK

Nå er det organisering og planlegging og pakking og klargjöring til neste “bit” av turen. I dag, söndag, går vi videre nordover, mot Norge! Planen er å gå til Altevann, Dividalen og Kilpisjärvi. Vi hörer rykter om at björnen i Dividalen snart er våken, så vi tenkte at vi skal ta med en honningkrukke som sikkerhet – hvis den angriper oss kan det jo väre greit å ha noe annet å friste med…!

Hilsen Marie og Mari, som også takker for alle “innkomne” meldinger og hilsener – det er utrolig artig, både fra familie, gamle venner og nye venner fra turen!

Marie, foto MK

...og Mari, foto MBA

Ritsem – Sitasjaurestugorna (med scooterhaik) – (rett før) Hukejaurestugorna, 22 km på scooter, 16 km på ski

Skyet, lav tåke, til tider litt solgløtt og blå himmel innimellom, vind fra vest (4-5 m/s), noe snø tidlig morgen, midt på dagen og ettermiddag, -3 grader

Onsdag 14. april

Mari glad og fornöyd ved inngangen til Rapadalen, foto MBA

Da det fortsatt ble mörkt om kvelden... foto MBA

Skinnsofaen vår, foto MK

Mot fjellet Skierffe som sammen med fjellet Nammatj og et fjell på T utgjör inngangsporten til Sarek sörfra, foto MK

Ikke noe å si på antrekket! foto MK

Ganske så ferske jervespor, foto MK

Fantastisk nordlys fire kvelder på rad (men uten stativ er det begrenset hvor skarpt bildet blir...), foto MBA

Matti, Stina og hundene fra "Ingen grenser", foto MK

Påskeeggjakt i teltet påskeaften - utrolig hvor mange gjemmesteder det finnes i et telt! foto MK

Mari og Risten på vei inn Rapaselet mot rovdyrstorget, foto MBA

Herlig utendörsfrokost påskemorgen! foto MK

Vi har mange fine leirplasser, her fra starten av Routhesvagge, foto MK

Ritsem, med fjellet Akka i bakgrunnen, og Akkajaure (stort vann) i mellom, foto MBA

]]> http://nordkalotten2010.wordpress.com/2010/04/23/bilder-fra-sarek/feed/ 3 mariebra Mari glad og fornöyd ved inngangen til Rapadalen, foto MBA Da det fortsatt ble mörkt om kvelden... foto MBA Skinnsofaen vår, foto MK Mot fjellet Skierffe som sammen med fjellet Nammatj og et fjell på T utgjör inngangsporten til Sarek sörfra, foto MK Ikke noe å si på antrekket! foto MK Ganske så ferske jervespor, foto MK Fantastisk nordlys fire kvelder på rad (men uten stativ er det begrenset hvor skarpt bildet blir...), foto MBA Matti, Stina og hundene fra "Ingen grenser", foto MK Påskeeggjakt i teltet påskeaften - utrolig hvor mange gjemmesteder det finnes i et telt! foto MK Mari og Risten på vei inn Rapaselet mot rovdyrstorget, foto MBA Herlig utendörsfrokost påskemorgen! foto MK Vi har mange fine leirplasser, her fra starten av Routhesvagge, foto MK Ritsem, med fjellet Akka i bakgrunnen, og Akkajaure i mellom, foto MBA