Da naturkreftene slo seg løs…

Våren i fjellet er fantastisk. Livet våkner. Det er fuglesang og bekkebrus, behagelige temperaturer og lyse netter. For vår del har det innebært soling i bikini og den siste tida har det vært midnattssol her oppe!

Nok en herlig lunsjstund i vårstemning på vei opp fra Kilpisjärvi, foto MK

Men: når våren og den intense varmen kommer i rekordfart og snøsmeltingen skjer i 100 er ikke våren i fjellet fullt så vakker og harmonisk. Tvert imot. Her i Nord-Norge har det vært en unormal vårløsning den siste uka (som mange av dere sikkert har sett på nyhetene og i aviser) med flom, evakueringer, ødelagte veier, sørpeskred, omkomne…. Og vi har vært midt i det – intetanende om omfanget før i ettertid. For vår del møtte vi på de store utfordringene da vi skulle krysse elvene på vei ned fra fjellet. De var store, de var strie, de var djupe – og umulige å krysse. Det som så ut som små bekker på kartet var blitt til store elver.  All snøen rant bort – og vannet skulle ned. Det skulle vi også!

Sørpeskred, foto MK

Viktige oppdateringer via satelittelefon fra verden utenfor fjellet, foto MK

I denne situasjonen var vi bare superglade for å ha satellitt-telefon med oss. Og for at Fjelltjenesten til Statskog finnes! Gjennom telefonsamtaler fikk vi viktig info om hvordan forholdene var generelt i fjellet, og Kjetil Bjørklid i Statskog Nord-Troms var den rette mannen å drøfte muligheter med. Det samme var pappa Terje, kommunikasjonsansvarlig på turen, som var den beste informant, yr.no-oppdaterer, konsulent og bindeledd til omverdenen. Mens vi lå i teltet og lada opp til den planlagte forflytningen, med forsøk på kryssing av en elv og henting med scooter på Somashytta, hørte vi intet mindre enn en helikopterlyd. Og slik blei siste forflytningsdag ned fra fjellet – i helikopter! Det var ingen dramatikk i dette, men ifølge samer og politi i området var det visstnok umulig og uforsvarlig med større forflytninger både på ski og på scooter, og det blei derfor tatt en beslutning om å hente oss i helikopter. I lav tåke….så det er jo et under i seg selv at helikopteret kom både opp til oss, og ned igjen.

Etter å ha stått og vifta med den røde og gule vindsekken for å bli sett, og helikopteret hadde landa, blei vi møtt av Kjetil og en hyggelig helikopterbesetning på tre fra Forsvaret på Bardufoss. Leiren blei brutt opp og pakka sammen i rekordfart så ikke tåka skulle innhente oss, og så var det opp i lufta. Dette var en litt annerledes tur ned fra fjellet enn vi hadde regna med. Men vi er veldig takknemlige for avgjørelsen! Fra helikopteret så vi flere skred, ekstremt lite snø, Reisaelva (og diverse andre elver) som rant over sine bredder, og flåm på jordene. Og alt dette hadde skjedd overraskende fort og uventet i løpet av de 2-3 siste dagene, blei vi fortalt. Alt i alt: TAKK til alle gode hjelpere!

Klar for avgang, foto MBA

Plutselig var vi nede fra fjellet og da smakte det nydelig med middag på Bios på Storslett, mens vi ventet på buss til Alta. Hvitløksmarinert tørrfisk, anbefalt av politimannen på Storslett, anbefales herved videre. Nå er vi i Alta og har noen gode dager her. Her har vi vært på shopping av ”sivile” klær og deodorant, fordi postpakka var forsinka på grunn av helligdager og stengte veier. Vi restitueres etter de siste dagers strabaser, blant annet med pannekaker og jordbær, sovepose og sjøluft i fjæresteinene ved Altafjorden.

Pannekaker i fjæra, foto MK

Vi har lest aviser, blant annet om at NVE har anbefalt ferdselsforbud i fjellet den siste tida, og vi kjenner oss igjen i bilder og beskrivelser fra forholdene i nord. Vår konklusjon er at naturen er sterk når den slipper til alle sine krefter – og dette må vi bare forholde oss til og ha respekt for.

Turens siste etappe har inneholdt mer enn denne naturopplevelsen. Vi har blant annet feira 17.mai. Og hvor var vi da? Jo, i Finland! Så vi kunne ikke annet gjøre enn å gå opp på Halti, som er Finlands høyeste fjell (1325 moh) og ligger akkurat på grensa til Norge (topp-punktet ligger faktisk i Norge…!). Vi steg høytidelig over grensa, for å synge et ”Ja, vi elsker” til det norske landet og vidda som steg frem, mens flagget vaiet i vind. Så 17.mai-frokost nede i leiren, med eggerøre, bacon og nystekt pannebrød. Bikini ble prioritert festantrekk fremfor bunad – noe vi var svært glade for! Vi hadde også 17.mai-leiker, som seg hør og bør på denne store festdag; potetløp, sekkeløp, potetkasting og såpebobleblåsing (resultatet ble 2-2 og vinneren kåres neste 17.mai). Og om vi fikk spist 17.mai-pølser? Jada, pølser stekt på bål var kveldens meny!

...det er flagget som vaier i vind, foto MK

Den kommende vinner av potetløpet, foto MBA

Ellers har turen fra Kilpisjärvi inneholdt besøk på noen av de finske hyttene i fjellet – veldig annerledes enn de norske; koselige utenpå, men litt ymse innendørs. Utedoene er uansett verdt et besøk, første gang vi har opplevd egen innebygget søppelbøtte for sanitary towels på en utedo… Hytta Meekonjärvi er en søt liten perle og vår favoritt i Finland.

Perlen Meekonjärvi, foto MBA

Været har vært preget av varmen, på godt og vondt. På den ene siden har vi hatt fantastiske lunsjer, på den andre siden har varmen bydd på store utfordringer for forflytning. Overråtten snø og mye overvann gjorde at vi valgte ikke å gå til Kautokeino, men heller sette kursen mot Reisadalen/Kåfjord. Vi har hatt noen nattevandringer for å gå mens temperaturene var på det laveste (men temperaturen var godt over frysepunktet for det…). Og vi har funnet ut at å prøve å sove på dagen i steikende sol, kun med skygge fra teltet (som ikke gir særlig mange kvadratcentimeter skygge!) ikke gir den beste søvnen. Tett tåke, regn, lyn og torden var også til stede på denne etappen.

Ikke uvanlig føre på denne etappen, foto MBA

Er det en person som kommer ut av tåka, mon tro...?!?, foto MBA

Skiskoa våre, Crispi Sydpolen, kan vi skryte oppi skyene! Til tross for mye vann blei vi ikke våte (utenom når det bøtta oppi skoa ovenfra…!). Det er kvalitet. Vi må også fortelle om fantastisk lys når sola er på det laveste og rødeste rundt midnatt, og regnbuen som lyste opp tidlig en morgen da vi var trøtte og motløse og ikke fant noen mulige måter å krysse den buldrende elva på. Det var en god oppmuntring!

Sola har vært på sitt laveste, og er på vei opp igjen (og det var enda finere i virkeligheten!), foto MK

Dette var siste av fire svært varierte etapper på vår drømmetur. Sannelig har vi fått oppleve mye, både av positive overraskelser og krevende utfordringer. Våren på ski er langt fra en ensformig opplevelse. Vi startet med mange blå grader, vintersol og skaresnø, har vært gjennom stort sett hele spekteret av samenes hundre beskrivelser av snø, og helt på tampen vært med på at våren for alvor har satt sitt preg på fjellet og gjort sitt for å gjøre klart for sommer. Om få dager går vi ombord på Hurtigruta som tar oss sørover langs kysten. Snart er vi klare for sommer i sør, gleder oss til å se igjen familie og venner og mimre tilbake på eventyret vårt på Nordkalotten 2010.

Hilsen Mari og Marie

Da var det jordbærsesongen neste..., foto MK